gjekk bra! Svært høge verdiar på dei kvite. Greit å ta cellegifta, men det tek på med all ventinga.
Veke mellom hovudkur og første mellomkur med Neulastasprøyte, kan oppsumerast slik: På langt nær så dårleg som sist gang. Men eg var urven heile veka og var kvalm mykje lenger enn eg har vore før. Det skjedde og ein voldsom innvendig luftproduksjon som måtte ut i alle retningar. Kva det skuldast er ikkje godt å seia; kan godt vera eit resultat av cellegifta, Neulastaen og endra kosthald kombinert. Har dempa seg no.
I dag var ein dag med vanleg prosedyre: Frukost, meditering, mageøvingar, tur med Otto, lunsj, kviling, litt pusling i hagen, middag, kviling og i kveld er det trening med gutta!
4 kommentarer:
Hei, Rune!
Jeg tenker mye på deg, er ofte innom siden din og følger med og sender deg mange tanker. Hilsen fra fysikk-Tone
Kjempebra at hvite blodlegemene er økende.
Det krever styrke å fullføre kurene, og den styrken har du! Både på ene og andre måten.
Har du gjort endringer i kostholdet?
Er det ny viten du har tilegnet deg?
Hei Rune
Jeg fikk hjemmesiden din av Solveig (min "svigermor"). Hun har fortalt meg om ditt sykdomsforløp, men det var utrolig flott å få lese den med dine egne ord. Svært lærerikt for meg som er palliativ sykepleier for andre alvorlig syke pasienter. Det som slår meg mest når jeg leser dagboken din er måten du beskriver håp på.Jeg er så enig med deg i at formidling av håp er viktig, selv om en ikke kan gi håp om å bli frisk.Her har nok legene litt å lære.Slik jeg tolker dine ord så er håpet din energi i hverdagen, altså det som gir deg livskvalitet... Det er sterk og viktig lesning.
Takk for at jeg fikk ta en liten del i din hverdag. Jeg kommer til å følge deg videre.
Mvh Jannicke.
Legg inn en kommentar